mandag 18. mai 2015

Følelse av fridom?

I desse tider for 70 år sidan kom fridomen , Norge var atter eit fritt land. Har du tenkt på korleis det måtte følast?  Å endeleg etter tunge år i okkupasjon kunne heise vårt flotte flagg, sleppe å kjenne på uvissa, vere redd for kva som kunne skje, neste dag, neste veke eller neste månad…  Vi kan vel egentleg  ikkje  det, for vi har ikkje opplevd det slik, heldigvis. Men eg trur det måtte vere ein fantastisk følelse, ein befrielse, ei stor glede.

Derfor er det så viktig å markere desse dagane i  Mai, for å ikkje gløyme, for å minnes alle dei som kjempa og ofra livet for vårt land, ja det var det dei kjempa for, for at vi skulle kunne vekse opp i eit fritt land, styrt på demokratisk vis.
Så er det vi då, du, eg  og alle andre som ikkje har opplevd å vere okkupert av eit anna land, tek vi det for gitt at vi skal ha denne fridomen?  Vi gjer kanskje det, for vi veit ikkje om noko anna, vi har høyrt om det som var for 70 år sidan, men tek vi det verkeleg inn over oss?   Kanskje har du tenkt tanken no når Putin raslar med sabelen, kan det skje ? Men nei, det kan vel ikkje det,….eller?

Føler du deg fri?  Ja, sånn i kvardagen tenkjer eg på, sånn innimellom alt du skal rekke, alt som du skulle ha gjort, alt som vert forventa at du skal gjere, alle tinga som kvardagen er fylt av… kjenner du deg fri?
Slik som samfunnet er i dag, så organisert frå tidleg morgon til seine kvelden,  der du nesten vert sett rart på om du ikkje passer  deg inn i norma, står fint i rekka og gjer som alle andre, naboen ser rart på deg om du ikkje har klipt plenen denne veka, er vi eigentleg fri?


Tenk litt på det, kjenn litt på det,..vi har kanskje berre eit liv på denne jorda, brukar vi det slik VI vil? Eller slik alle andre vil at vi skal ? Eg meiner ikkje at vi skal melde oss kollektivt inn i Blitz eller noko sånt, men kanskje skal vi stoppe opp av og til og ta oss tid, og tåre kjenne etter,  er det dette eg vil? Er det eit slikt liv eg vil ha? Kva kan eg gjere for å få det enda betre , med meg sjølv…og for alle dei eg er glade i rundt meg. Det er ikkje sikkert det skal så mykje til, ta ein STOPP av og til, gjer det DU vil, prøv å kjenn på fridomen. 



( ja, og du tenkjer " enkelt for deg å sei, du som stort sett berre har deg sjølv å tenkje på",..ja, du har heilt rett, men har du lest heilt hit, ja så har du tenkt tanken på fridom,..og eg har oppnådd det eg ville ; ))




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar