torsdag 31. mai 2012


Ei heilt vanleg trening...


Det er treningsdag i dag, eg sit i godstolen, har akkurat fått i meg middagen (vart noko enkelt i dag også), eg er trøytt, det er godt å slappe av etter ein travel arbeidsdag, kanskje hadde det vore lurt å droppa heile treninga i dag? Det frista litt, men nei,..det er vel noko som heiter treningsdisiplin er det ikkje?

Eg får i meg godt med drikke og knyter skoa. Det vert fjellrunda i dag, eg hadde eigentleg tenkt asfalttur, men ryggen er litt lei etter mykje tak arbeid siste tida, så då vert det ulent terreng.

Kroppen kjennes tung første biten opp mot Grøthornet, det er alltid sånn, eg er alltid tung å få i gang...er vel ingen ungdom lenger heller. Men det lysnar etter kvart, og ganske kjapt vil kroppen springe! Eg signerer i boka og kursar mot Svedahornet, dette er første testen, opp her er bakken lang og bratt, det kjennes i låra og eg tek skikkeleg i siste biten opp.
Vinden er kald på toppen, eg er glad eg tok vindjakka,..det er nok ingen varm sommarkveld sjølv om sola skin. No er det langstrekket innover fjellet mot Keipen, her er det berre å lange ut, det er herleg når kroppen fungerer og steget sitter. Ein slik tur gjer ikkje godt berre fysisk, det er også fantastisk mentalt....tankane flyg liksom, og på tur innover er det så ymse som dukkar opp,.. skal eg på løp laurdag? Nei, eg held meg til planen, korleis skal eg toppe forma inn mot Nibbeløpet? Kanskje burde eg bestille overnatting? Oj, lisjesystå har snart bursdag, skal tru kva eg skal finne på? Tankane går alltid innom Reindalsetra på slike turer, også i dag, berre ein månad til opning der no.

Plutseleg er eg på Keipen, eg signerer kjapt og krysser over mot Torsethornet, kroppen er verkeleg sprek i dag, men har eg opna for hardt? Over myrene har eg mold langt opp på leggen, var det ikkje han Estil som sprang så mykje i myr? Då er det heilt sikkert god trening! Ryggen opp mot toppen er tung og seig, kor longt opp greier eg å springe i dag? Eg tek til fornuften og går siste meterane, kan ikkje få syra endå.
Som mange ganger før undrar eg på kvifor det er så lite folk å sjå i dette flotte tur terrenget, dumt at det ikkje vert meir nytta, det hadde nok gjort godt for mange.....

Etter ein U-sving på Veten er det nokre meter tilbake før nedstigninga mot Nyksvatnet, eg kjenner det i låra, bremsene kokar og det er godt å sleppe laust på flata. Ut mot Lomskjønna er det seigt, mykje myr, dagens siste signering er i boks, no er det berre sjarmør etappen i gjen!
Kjenner eg begynner å gå tom, skulle hatt meg ein sånn drikkesekk kanskje? , krysser elva og gapahuken vert passert i godt driv, eg har faktisk litt å gi fortsatt, dette må da ha godt fort? Det er lett å verte lurt av fartsfølelsen,men i dag har eg trua.

Opp siste bakken gir eg det siste eg har, det er denne følelsen eg leiter etter, følelsen av at du berre kan skuffe på utan å bli full av mjølkesyre,..herleg!

Eg ser på klokka i det eg når asfalten, oj...har ho stoppa?

Nesten så eg ikkje trur det, solid ny pers!!

Av og til har ein slike dagar, måtte dei kome til rett tidspunkt ut over sommaren!

Ta deg ein tur du og, det gjer godt både for kropp og sjel.



Veten

søndag 27. mai 2012


Galskap?


Det er eksamens tid i Mai, også for meg, det er no treningsgrunnlaget som ein har lagt ned i haust,vinter og vår skal opp til eksamen. Pinseaftan er det nemleg tradisjonen tru Blåfelden Opp, eit av mange såkalla motbakkeløp som vert arrangert, dette er ekte, ekte motbakkeløp, det er ikkje spesielt langt eller spesielt høgt, men det er bratt, nesten 900 høgdemeter rett opp frå Syvdsbotnen.

Ein kjenner det på kroppen veka før, dei siste treningsturane prøver ein å vurdere forma, er kroppen lett? , er spensten på plass?, korleis er eigentleg forma i forhold tili fjor? Og kor mykje skal ein eigentleg trene siste veka? Ikkje rart ein er ein smule spent når dagen nærma seg.

Ein vaknar tidleg, kjenner litt spenning i kroppen, allereie på veg opp av senga kjenner du etter, ..korleis er dagsforma? Rastlaus går ein fram og tilbake på stovegolvet, har ein huska alt? Har ein ete nok og rett mat? Kva skal ein ha på seg? Av og til har ein mest lyst til å kutte ut heile greia, men nei, her er det berre å koma seg avgarde.


I det du set deg i bilen er du i gang, fokus.


Sola skin frå skyfri himmel i det eg svingar inn i Syvdsbotnen, det er varmt i sola, har eg huska solkrem? Det er mykje folk ute tidleg på ein laurdag,mange med fjellsko og sekk., allereie i det eg parkerer bilen kjenner du lukta, lukta av tigerbalsam.....yess, det er løpsdag!

Eg er alltid ute i god tid, men her har eg selskap av andre smånervøse sjeler, har sett dei fleste før, og på veg bort i sekretariatet er det dei vanlege frasene det går i,..»du er her ja»...fint ver,..korleis er forma? Det merkelege er at alle er i dårleg form, og ingen har spesielt god tru på eigne prestasjonar...,men sånn er det, og det er heilt vanleg prosedyre å snakka ned eiga form før løpet, det gjer nok eg og.

I sekretariatet sit blide folk som gir deg startnummer og sjekkar vekta på sekken, ja for i mange motbakke løp er du pålagt å ha med sekk på min 2,5kg. Dette for at folk skal huske/ ikkje vekk prioritere kle og mat. På veg mot bilen spør eg han Hjelmeseth, ja han Oddbjørn ja, korleis forma er?(som vanleg) « Den har vel sett betre dagar» seiar han og humrar.

Litt drikke og litt å tygge på, mine naboar på parkeringsplassen går rundt å skular på kvarandre, eg ser på klokka og tenkjer at denne gongen skal eg varme opp skikkeleg...he, varme opp før ein fjelltur liksom? Jepp, så gale er det! Kroppen kjennes grei ut på oppvarminga, det er mange som spring fram og tilbake, det nærmar seg start, speakeren annonserer 10 min til start, eg tek siste slurken av flaska og ruslar mot startstreken.

Tida er koma, er eg klar? Eg prøvar å roe heilt ned, går mentalt gjennom løypa, planen er enkel, halde i gjen litt til skogen er passert,..så er det berre å gi jernet.
«PANG» Feltet legg avgarde i høgt tempo, eg legg meg midt i feltet, dei første 800 meterane langs vegen går fort,..for fort? Eg er i tvil, dei første minutta opp bratta er spennande, korleis er eigentleg forma? Nokre møter veggen ganske kjapt, dei lærer kanskje til neste gong, tenker eg, eit stykkje opp i skogen har den lange rekka delt seg i grupper, eg held ganske lett dei framfør meg, skal eg gå forbi? Det er tidleg i løpet og eg er livredd for å opne for hardt, berre den farts aukinga som må til for å passere kan vere nok, men eg tek sjansen.

Halvvegs og beina fungerer bra, eg ligg å balanserer på syregrensa medan eg prøver å følgje mannen foran,..han verkar sprek, eg er på nippet til å sleppe fleire gongar, men så..der, han tok eit kvilesteg, han er faktisk gåen han og, ikkje søren om eg skal sleppe!

Siste biten opp langs ryggen er seig, det gjeld å ha fokus på neste steg, tenkje positivt og ignorere smerte.For dette er vel eigentleg sjølvpining?   Akkurat over høgste punktet får eg syra, låra er stive som tømmerstokkar når eg prøvar å auke farta inn mot mål, over siste snøbreen går beina i alle retningar...FOKUS no Oksavik,FOKUS!

Over siste kanten og målseglet er rett framfor meg, eg tek ut siste kreftene og spurtar i mål..YESS!!


Han sjølv ja,..  (bilde frå Kondis.no)








Og forma? Den var betre en forventa!!!!

På vegen ned bratta går tankane på neste treningsøkt.....GALSKAP? JEPP!!!!!!


http://www.kondis.no/therese-sjursen-med-ny-loeyperekord.5058546-127693.html